Fræna
Jeg står ved varden på toppen av 979 meter høge Urfjellet. Har gått opp fra Melsetra på Skaret seint på ettermiddagen, mens sola gradvis farget landskapet i rødt og lyset dempet seg.
Den blå timen. Klokka ti over fem dukker fullmånen opp, og i noen sekunder ser jeg helt tydelig at den ruller ned langs kanten på fjellet like foran meg. Ufattelig! Så stiger den lys og vektløs opp over østhimmelen. Magisk!
Rundt meg og under meg tennes lysene på Vestnes, i Molde, Harøya, Ona, Nyhamna, Bud og Elnesvågen. Den gul-rød-oransje randa i vest blir stadig smalere og bleikere. Det mørkner. Klokka halv seks er det bare månen som lyser opp i kveldsmørket her oppe.
Hodelykt. Da ser jeg lyskasterne nede i bakken. Skiløpere med breie «pudderplanker» under beina og kraftige lys i panna. Snart står de ved varden ivrig opptatt med å trekke av fellene og kle seg om for nedfart: Alexander Øien, Ivar Sæter, Trond Stokke, Øyvind Dahle, Petter Ervik Jenset og Ole Kristian Silset. Alle har det til felles at de må ut på ski og topptur – så ofte og så mye som mulig. Helst i sol og dagslys, men gjerne også på kveldstid med hodelykt som lyskilde på nedoverturen.
1000 lumen. Snart er karene klar for en rask nedtur, mens jeg blir stående igjen en stund. Over meg en stadig klarere måne. Under meg lyskjeglene som flakker nedover fjellsida. Så tenner jeg min nyinnkjøpte hodelykt, og ser at 1000 lumen er kraftige saker. Med godt overblikk langt og lenger enn langt begynner jeg min møysommelige, sakte nedkjøring.
Det blir en åpenbaring av en tur. Riktig nok strever jeg med fokksnø og skare, men det problemet ville ha vært der også i dagslys. Det kraftige lyset gjør at jeg leser terrenget nesten som om det skulle være høylys dag.
Rolig nedtur. Jeg svinger meg forsiktig ned gjennom søkket sørøst for toppen, over et noe flatere parti og ned den bratte kneika som fører ned mot skoggrensa. Gjennom skogen kan jeg fryde meg over å kjøre gjennom en romslig korridor. Det er resultatet av en imponerende dugnad utført av skifolk med Sigmund Rødal i spissen, en høstdag i fjor. Jeg sender en takk både til dugnadsfolket og grunneier Tore Syvertsen mens jeg ploger, svinger og bauter meg ned den siste delen av utforkjøringa før det flater ut nede ved Melsetra.
Svett og lykkelig rusler jeg tilbake til parkeringsplassen oppe ved Skarstua. Ja, for jeg parkerer sjølsagt ikke ved gardsvegen til Melsetra, også det er gjort i takknemlighet til grunneieren!
Jeg ser tilbake mot mektige Urfjellet, som nå ligger badet i måneskinn. Men selv månen blir for svak som lyskilde for utforkjøring på ski. Jeg skal på flere toppturer med hodelykt.
Ny topptur. Neste formiddag prøver jeg å komme i kontakt med en av skikjørerne, Trond Stokke. Jeg vil gjerne høre mer om utstyrsutvikling og utvalg av hodelykter for skikjøring.
– Helt greit, svarer Trond i telefonen, – men du må vente til i kveld.
– Hvorfor?
– Jeg er på topptur, på Middagsfjellet i Innfjorden sammen med Ole Kristian ...
Slik er altså livet for de mest aktive ski- og toppturfolka. De jobber heller litt ekstra i sommerhalvåret, for å nyte friheten og puddersnøen i skisesongen. Og den varer gjerne fra oktober til juni!
Onsdag kveld har Trond Stokke omsider roet seg i sofakroken hjemme i Ingrids veg.
Led og lumen. Dermed er han klar til å gi Kortreist-leserne en leksjon om lys, led og lumen:
– Ny lysteknologi har åpnet nye muligheter for skikjøring og terrengsykling i mørket. Lyspærer med glødetråd er erstattet med robuste led-dioder (= Light Emitting Diode) med lang levetid. De gir mye lys med bruk av lite strøm. I tillegg har vi fått oppladbare litiumbatterier som varer lenger enn gammeldagse batteri, og som tåler kulde. Summen av dette er at vi får kraftig lys som varer lenge, sier Trond Stokke.
Nesten dagslys. Turen på Urfjellet tirsdag kveld ble gjort i brukbart ganglys oppover, mens nedkjøringa var avhengig av kraftige hodelykter på tross av måneskinnet.
– Jeg syns det gir en fin turopplevelse. Vi får med oss kveldslyset, solnedgangen og den blå timen når dagslyset svinner på veg opp. Deretter en artig tur ned igjen i skinnet av kraftige hodelykter. Ikke fullt så bra som å kjøre i sol og dagslys, men mye bedre enn kjøring i flatt lys. Problemet er at det kan lure noen overraskelser i skyggepartiene, men det må man bare ta hensyn til. Mange bruker faktisk hodelykter også under kjøring i flatt lys. Da blir skyggevirkningen en fordel.
– Men dette er vel utstyr som koster mye penger?
– Ikke nødvendigvis. Du kan få en hodelykt med lysstyrke 1000 lumen for under 500 kroner, men de dyreste og beste lyktene koster over 6000 kroner og gir mer enn 2000 lumen. Da snakker vi om lysstyrke som minner om det du finner på biler, men vær klar over at sterkt lys ikke er den eneste egenskapen du har behov for når du kjører på ski eller sykler. Muligheten til å variere mellom en konsentrert lysstråle og god spredning er også viktig, sier Trond Stokke.
Gode hodelykter. Her er noen eksempel på kraftige hodelykter som passer til skikjøring og terrengsykling:
* Inton T6 Cree, 1000 lumen. Veksler mellom tre styrkegrader og blinkemodus. Festeanordning for sykkel og hodebånd. Pris 489 kroner. Utrolig mye lys for pengene.
* Silva Alpha 6, 480 lumen. God justeringsmuligheter på spredning, konsentrasjon og lysstyrke. * Silva Sprint. 1030 lumen. God justeringsmuligheter på spredning, konsentrasjon og lysstyrke. Brakett for sykkelstyre, ski/sykkelhjelm og hodebånd. Pris ca. 4000.
* Lupine Betty X, 2600 lumen. Dette er hode-, sykkel- og skilykta som har det meste. Prisen er deretter: 6500 kroner.